– Fremtidens Norge kommer til å være kompetansekrevende, sa statsminister Erna Solberg eksklusivt til Sydvesten under læreplasskonferansen i år. Likevel blir Laksevåg videregående skole en ren yrkesskole fra og med høsten neste år.
Grieghallen/Laksevåg: I midten av februar i år gikk læreplasskonferansen 2017 av stabelen i Grieghallen i Bergen. Norges statsminister, Erna Solberg, hadde gleden av å åpne konferansen.
– Vær litt breiskuldret i jakten på lærlingplass. Hvis bedriften synes du maser, kan du hilse fra meg og si at jeg sa du skulle gjøre det, sa statsministeren til de fremmøtte på konferansen som gikk av stabelen for tredje år på rad.
Fremtidens Norge
Statsministeren legger ikke skjul på at fremtidens Norge kommer til å kreve høy kompetanse, både innen yrkesfag og høyere utdanning.
– Hva som er fremtidens Norge er et stort spørsmål. Man trenger basiskompetanse uansett hvilket arbeidsliv som finnes i fremtiden, både når det gjelder yrkesfag-god og god på høyere utdanning, sier statsministeren til Sydvesten.
– Tror du Norge i fremtiden blir bygget på høyere utdanning eller fagbrev, spør sydvesten sin journalist.
Statsministeren er klar i sin tale. Norge vil trenge begge deler, skal vi tro Solberg.
– Det finnes ikke noe enten eller. Vi kommer til å trenge flinke fagfolk og folk med høy kompetanse som kan forske og finne nye teknologier, fastslår Solberg.
De beste kreftene
Rektor Tove Føsund ved Laksevåg kombinerte videregående skole sier seg enig med statsministeren på spørsmål om hva som er fremtidens Norge.
– Både høyere utdanning og fagbrev er viktig. Hvis man bygger på både fagbrev og høyere utdanning, tror jeg at man får frem de beste kreftene, sier Føsund.
Som omtalt tidligere i artikkelen, blir Laksevåg videregående skole en ren yrkesskole fra og med høsten 2018. Programområder ved skolen vil da være bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, tilrettelagt opplæring og påbygg til generell studiekompetanse.
– Nå når Laksevåg videregående blir en ren yrkesskole, synes jeg definitivt at man skal ha det påbyggingsåret. På den måten kan elevene velge underveis, slik at de som vil gå ut i lære kan det, og de som ønsker å studere videre kan det, sier Føsund.
– Skolesamfunn = minisamfunn
Praksisen med å gjøre hele den kombinerte videregående skolen om til å bli en ren yrkesskole, synes Føsund absolutt ikke noe om. Hun sparer ikke på de store ordene i beskrivelsen.
– Jeg synes at videregående skoler skal være kombinerte. At de som skal ta studieforberedende kurs må til en skole, mens de som skal ta yrkesfaglig kurs må til en annen skole, synes jeg er uheldig, fastslår Føsund.
– Hvorfor skal det være et tydelig skille mellom det? Jeg tenker at et skolesamfunn skal være et lite minisamfunn, fortsetter hun.
Statsminister Erna Solberg, synes ikke at praksisen til Hordaland Fylkeskommune med å få flere yrkesskoler og færre kombinerte skoler er en negativ ting.
– Dette er et valg Hordaland fylkeskommune gjør, men i Bergen er det mange skoler, noe som gjør at vi kan spesialisere skolene bedre. I andre deler av landet er det større avstand mellom skolene, slik at dersom elevene skal få et godt skoletilbud er det nødvendig med kombinerte skoler, sier Solberg.
– Tenkt langsiktig
På spørsmål om hva rektor Føsund hadde gjort dersom hun hadde vært sjef for de videregående skolene i fylkeskommunen, svarer hun at hun ville tenkt mer langsiktig i planleggingen.
– Jeg ville nok ikke bygget en stor ny skole i sentrum som skulle inneholde mange plasser på studiespesialiserende, dersom jeg visste at jeg hadde nok plasser fra før. Det er nok å bruke pengene på fra før, sier Føsund.
– Skolebruksplanen for de videregående skolene i Hordaland sier at man skal ha kombinerte skoler. Det forbauser meg at man går vekk fra dette, avslutter Føsund.